Etikk i pressen

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg de tre viktigste paragrafene fra vær varsom, tekstreklame og redaktørplakaten. Jeg har da valgt én paragraf fra hver plakat for å få en liten variasjon og noen gode punkter som jeg ser på som de viktigste og mest betydningsfulle om pressens etikk. Jeg vil også fortelle om hvorfor jeg valgte disse paragrafene, og samtidig komme med relevante eksempler.

Paragraf 2.4 fra vær varsom plakaten:

"Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler."

Mitt grunnlag for valget av denne paragrafen er fordi jeg synes det er riktig og mest rettferdig at journalisten selv ikke utnytter sin egen stilling uten  en jobbsammenheng. Om for eksempel en journalist fra VG har hørt tale om en konsert med bandet Nickelback i Oslo spektrum, skal ikke journalisten selv eller med en eventuell familie utnytte hans/hennes stilling i mediebransjen. Dette kan da for eksempel være å få en bra tilskuerplass, som de fleste journalister har i en jobbsammenheng. Eller kanskje å skaffe seg relevant informasjon fra en "fersk" hendelse til fordeler for deg selv, og ikke mediebransjen du er ansatt i. 

Paragraf 3 fra Tekstreklameplakaten:

"Vær kritisk ved bruk av produkt- og firmanavn og lignende som er satt som navn på arrangementer, arrangementsteder eller tilsvarende. En eventuell bruk skal være journalistisk motivert."

Jeg har valgt paragraf 3 i tekstreklameplakaten fordi jeg synes det er riktig at produkt og firmanavn i arrangementer ikke skal komme ut i det redaksjonelle stoffet. I et eventuelt tilfelle kan bedriften som er oppgitt i stoffet virke som reklame eller sponsing. For å komme med noen eksempel har vi mange konkurranser i Trysilfjellet i løpet av vintersesongen. Bedrifter som Sweet, DC og sportlunch(Cloetta) arrangerer stadig skikonkurranser som vi ofte ser i den lokale avisen Østlendingen. Her gjelder det da for journalistene å få fram selve konkurransen, og ikke arrangøren av begivenheten. 

http://www.ostlendingen.no/nyheter/trysil-engerdal/verdenseliten-samlet-pa-ett-brett-i-trysil-1.5832826 Lenken viser et eksempel i Østlendingen om big jump- konkurransen (Sweet rumble) i Trysilfjellet 2010. Arrangeres av klesleverandøren Sweet.

Avsnitt fra Redaktørplakaten:

”Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter.”

Avsnittet forteller oss redaktørens hele og fulle ansvar for mediets innhold, virksomhet og til medarbeidere. Grunnen for valget av denne paragrafen er at jeg selv synes det er viktig at det redaksjonelle innholdet vurderes og godtas av en person i mediebransjen, og at en person har det hele og fulle ansvaret. Samtidig kontrolleres det at pressens etikk og regler følges, som for eksempel at det redaksjonelle innholdet ikke framstilles som reklame eller sponsing. 

Vil du vite mer? http://presse.no/

En filmanmeldelse av "Good Will Hunting"

Good will hunting er en film fra 1997, regissert av Gus Van Sant som kan vise seg å være inspirert av boken Cather in the Rye av J.D Salingers. Filmselskapet bak er Miramax Films. I filmen møter vi medvirkende Matt Damon, Robin Williams, Ben Affleck, Stellan Skarsgård og Minnie Driver. 

Filmen handler om en smart, talentfull ung mann, men som dessverre har for mange problemer involvert i livet sitt. Historien forteller om Will Hunting som arbeider som vaktmester ved Massachusetts institute of  Technology, selv om han overgår alle andre elevene innen matematikk på skolen. En dag oppdaget professor Gerald Lambeau ved instituttet hans sjeldne kunnskaper til matematikk, og utover det følger vi Will Hunting's utvikling til å gi slipp på sin fortid for så å tenke på fremtiden og hans enorme intellekt. Filmen har en dramatisk og oppsiktsvekkende handling der vi følger Will's liv gjennom den vanskelige utviklingen. 

Budskapet i filmen kan være som mangt, men innholdet kan vise at det er opp til enhver og at alle har et utviklingspotensiale uansett situasjon og forhold. Filmen  har en kronologisk fortelling der vi følger Will og hans utvikling dag for dag.

Will Hunting, professoren Gerald Lambeau, psykiateren Sean Maguire, og Skylar er med på å føre historien videre. Samtidig som prosessen mellom Sean og Gerald utvikler seg kommer også kjærligheten inn hos Will, som på et positivt måte kan være med og endre hans livsstil. Blant aktørene finner historien sted stort sett i byen, på universitet og kontoret til Sean og Gerald hvor utviklingen og problemene til Will, og vennene hans foregår.  

Will viser sine kunnskaper i matte på universitet.

I filmen møter seerne flere temaer. Blant de gjenspeiler vennskap, utvikling, og kunnskap som sentrale, samtidig som romanse og realistisk tone kommer fram i og med Wills møte med kjærligheten, og at Wills situasjon kan være aktuell blant dagens unge befolkning. 

Good Will Hunting er en historie som viser seg i drama og romanse-kategorien og passer dermed flere personers interesser. Filmen tar for seg utviklingen av Hunting, som i dag kan være aktuelt for både kvinner og menn i alderen 20-25 år. Dette er på grunn av ungdommens mulighet til et bedre liv med eller uten Hunting's egenskap, og kanskje en positiv inspirasjon til å gjøre noe stort med livet. I og med historiens fine og lune underholdning vil jeg anbefale filmen til de som ikke ønsker heftige og overnaturlige montasjer, men å følge en ung manns liv til et vendepunkt i livet.

- Bror Morgan Johansen

Bildet viser en bil med kjente problemer om å ta seg fram på vinterføre. Dekkene spinner og fremdriften er svært dårlig.

Bildet er lite redigert, og bruken av virkemidler er dårlig, men hovedbudskapet til fotografen kommer helt klart fram. Fotografen representerer det artikkelen handler om, nemlig dårlige vinterdekk på et utfordrende norsk vinterføre. Derfor er test av dekkene en viktig del for å gi trygghet på norske vinterveier. Hadde bildet blitt tatt i en lengre avstand fra bilen hadde vi fått mer opplysninger om hvordan forholdene faktisk er. Står bilen i motbakke? Eller på et føre der det uansett er umulig og ta seg fram med personbil på? I denne sammenhengen er det ikke disse faktorene som er viktige, men å få fram budskapet om gode og dårlige vinterdekk.

Fotografiet viser som sagt en bil som spinner, men har også noen hensikter. Artikkelen viser en test av vinterdekk, og hvor viktig grepet på veien faktisk er. Derfor er riktig kjøp av merke og behov en selvfølge. Vinteren, isen og snøen er på vei, og det er på tide å bytte ut dine fem år gamle vinterdekk med de dekkene som viser best i test i artikkelen.

Jeg valgte dette bildet på grunn av dokumentasjonen til innholdet i artikkelen. Bildet representerer og fanger oppmerksomhet ved at vintersesongen og kjøpet av nye vinterdekk er et faktum. VG er da med på å velge riktige dekk til deg med et bilde som helt klart får fram dette indirekte.


 Artikkelen finner du her

Kommunikasjon

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg hva god og dårlig kommunikasjon er. Hvordan skapes god og dårlig kommunikasjon? Hvilke begreper kan avgjøre når vi får en dårlig kommunikasjon, og hva kan vi si om menneskets kommunikasjon generelt? Det er først og fremst disse problemstillingene jeg skal forholde meg til, og prøve å få noen vettige svar på.

Alle har en eller annen gang hatt vanskeligheter med å kommuniserer med læreren på grunn av bråkende medelever, eller hardtarbeidende elektrikere som borrer hull veggene ikke langt unna klasserommet. Dette er to gode og typiske eksempler som forårsaker dårlig kommunikasjon i et klasserom, og i dette tilfellet er det støy som utgjør hindringer i kommunikasjonen. Men støy trenger ikke i alle tilfeller å være det vi hører direkte. Vi kan også ta oss for et eksempel der en nettside har rotete oppsett, mye reklame og ellers mye rart som ikke skulle vært på denne nettsidene i det hele tatt, som videre fører til hindringer for mottakeren i å forstå budskapet fra oppretteren. Det er for øvrig dette kommunikasjon grovt sett handler om: Sender- koding-budskap- avkoding- mottaker. For å forstå, eller avkode mitt budskap på en lettere måte kan man tenke på kongens nyttårstale der kongen sprer budskap til det norske folket.

Språk kan i mange tilfeller i dag virke som støy. Tenkt deg selv som turist i et asiatisk land der kun fåtall av landets befolkning faktisk kan forstå seg på engelsk. Av egne erfaringer kan dette virke irriterende på grunn av at budskapet ditt aldri blir avkodet på riktig måte av mottakeren. Spør du etter "toilet" kan du fort bli sendt bort til resepsjonen, eller et supermarked for den saks skyld, selv om de fleste hotellbransjer burde forstå det engelske språket.

Så min konklusjon er at mye kan forårsake en dårlig kommunikasjon.

God eller dårlig kommunikasjon?

                                               

Etter all denne dårlige kommunikasjonen er det på tide å si noen om den gode kommunikasjonen. Teoretisk sett handler en god kommunikasjon om at avsenderen koder et budskap til mottakeren slik at det blir avkodet   på riktig måte slik avsenderen ønsket. Dette kan virke komplisert, men et eksempel på en slik kommunikasjon kan være som følger:
Du kommer til en bensinstasjon der du sier "full tank" til den arbeidende på stasjonen. To minutter har gått. Du starter bilen og ser bensinmåleren på full. Dette var en vellykket og enkel kommunikasjon der mottakeren forstod budskapet om at du skulle ha full tank, uten noen form for støy i kommunikasjonsprosessen.

Håper du ble litt klokere av dagens innlegg om hva kommunikasjon faktisk er.

Vi blogges vel tenker jeg :)