Norge- et land invadert av amerikansk kultur

Den norske kulturen har i stor grad blitt påvirket av den amerikanske. Med dette finnes det, som mye annet, negative og positive sider. I dette blogginnlegget skal jeg prøve å finne svar til disse positive og negative sidene, og hvordan situasjonen til den amerikanske kulturen er i forhold til den norske i dag, spesielt rettet til media, men også generelt.

I løpet av de siste 60 årene har den amerikanske kulturen påvirket, ikke bare den norske kulturen, men stort sett hele verden. Med tanke på norsk media, har amerikanerne påvirket oss i spesiell stor grad. De fleste tv- programmer er stort sett amerikanisert. Noen eksempler er tegnserier som The Simpsons, South park, og komiserier som That 70's show og The Big Bang Theory. Vi surfer stadig på amerikanske nettsteder, og blant sosiale netteverk, som for eksempel facebook. Bøker fra amerikanske forfattere bli stadig mer populære og oversatt til norsk. Men kanskje det mest viktigste, og største fra amerika er musikken, artistene og filmene. For å få fram noen eksempler, har artister som  Lady Gaga, Katy Perry, 50cent og Eminem gjort det stort, ikke bare i Norge, men hele verden.  En annen ting som definitvt er verdt å legge merke til, er at det norske språket har blitt påvirket. For eksempel snowboard, halfpipe og printer er ord som mange nordmenn bruker i dag, de er nærmest adoptert fra det amerikanske.

I tillegg til det positive, er det også viktig å fram de negative sidene ved "invasjonen" av den amerikanske kulturen. Det som er verdt å merke seg, er at amerikansk kultur blir for dominat, og dytter ut det såkalte norske, for eksempel musikken, filmer og artister. Men hadde da ikke Amerika vært så dominat, ville vi da vært påvirket av eventuelle andre land eller kulturer? Jeg personlig trur det er tilfellet. Den største eventuelle ulempen med kulturpåvirkningen er at det norske språket en gang kan bli borte. Dette kan i dag vekke null oppmerksomhet, men faktumet er at spesielt unge mennesker er påvirket, og fletter inn ord daglig med det engelske språket.

Som en konklusjon vil jeg si at den amerikanske kulturpåvirkningen har en mer positiv side. Noen vil så klart påstå det motsatte, og tenke "vil Norge noen gang miste sin identitet og kultur?". Jeg trur Nordmenn i utgangspunktet er såpass trofaste til landet sitt, og de fleste vet hvor de har sine røtter, uansett hvilken musikk vi hører på, klær vi bruker, eller hva slags mat vi spiser. Verden blir bare mindre og mindre, og en flytur fra Norge til USA er gjort på noen få timer, så dette vil i mine øyne si en hel del om kulturutviklingen.

Digital mobbing- et samfunnsproblem

I dette innlegget skal jeg ta for meg temaet "digital mobbing". Hva ligger egentlig bak dette? Hvorfor skjer det mobbing over nett, og mobiltelefon? Dette er uten tvil et økende problem i samfunnet i dag. Mange forbinder den digitale mobbingen med skole, og ungdom. Men det viser seg også at dette hender på arbeidsplassen, altså blant voksne folk.

Dessverre er det slik at mange, spesielt unge blir utsatt for mobbing over nett. Det viser seg faktisk at 70 prosent av Norges befolkning har vært utsatt for digital mobbing eller kjenner en eller flere som har blitt det. Se for deg at du er i en situasjon der en/ ei fra klassen har kommentert profilbildet ditt på Facebook. Du følte deg relativt tilfreds med denne personen samme dag på skolen, men det endret seg fort om til et mareritt. Kommentaren til profilbildet var meget stygg i forhold til vedkommendes utseende. Dette er et typisk eksempel på hvordan digital mobbing kan foregå, som for eksempel på nettsamfunnet Facebook. Flere eksempler kan være nettsteder som Youtube og Twitter. I tillegg til nettsamfunnene, kan mobbing foregå over mobiltelefon, enten som krenkende sms eller mms.

Det som skiller den "tradisjonelle mobbingen" med den digitale mobbingen er hovedsakelig at mobberen kan i stor grad være anonym, mens man traff offeret samme dag ansikt til ansikt. Det er også forskjell på kjønn om hvordan mobbingen foregår. Det viser seg at guttene driver mest med den "tradisjonelle mobbingen", altså mer fysisk kontakt som vold,  mens jentene mer med den anonyme, den "digitale mobbingen". Uansett uavhengig av dette, skal det mye til for at mobbingen i det hele tatt kan stoppes. Men mobbing kan definitivt forebygges, og om du ikke allerede var klar over det, kan mobbing føre til fengselsstraff opptil 6 år som brudd på straffeloven paragraf 227.

For å forebygge mobbing blant de unge, trur jeg det kreves god kontakt mellom lærere og foreldre. Skolen er uten tvil en stor arena for mobbing, og derfor er det her det må gripes inn, allerede fra tidlig alder. Det finnes flere måter mobbing kan foregå på, i friminuttet, i klasserommet eller på arbeidsplassen. Men med tanke på den digitale mobbingens vekst, mener jeg det er her vi må sette ned foten. Det gjelder bare å finne en riktig løsning problemet.

Nedenfor er det en artikkel fra VG om mobbing over nett, og en video som illustrerer dette om nettvett.

Gå til artikkelen


 Et skoleprosjekt om digital mobbing:

http://www.youtube.com/watch?v=Hw2XPDaFqeU&feature=player_embedded

Etikk i pressen

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg de tre viktigste paragrafene fra vær varsom, tekstreklame og redaktørplakaten. Jeg har da valgt én paragraf fra hver plakat for å få en liten variasjon og noen gode punkter som jeg ser på som de viktigste og mest betydningsfulle om pressens etikk. Jeg vil også fortelle om hvorfor jeg valgte disse paragrafene, og samtidig komme med relevante eksempler.

Paragraf 2.4 fra vær varsom plakaten:

"Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler."

Mitt grunnlag for valget av denne paragrafen er fordi jeg synes det er riktig og mest rettferdig at journalisten selv ikke utnytter sin egen stilling uten  en jobbsammenheng. Om for eksempel en journalist fra VG har hørt tale om en konsert med bandet Nickelback i Oslo spektrum, skal ikke journalisten selv eller med en eventuell familie utnytte hans/hennes stilling i mediebransjen. Dette kan da for eksempel være å få en bra tilskuerplass, som de fleste journalister har i en jobbsammenheng. Eller kanskje å skaffe seg relevant informasjon fra en "fersk" hendelse til fordeler for deg selv, og ikke mediebransjen du er ansatt i. 

Paragraf 3 fra Tekstreklameplakaten:

"Vær kritisk ved bruk av produkt- og firmanavn og lignende som er satt som navn på arrangementer, arrangementsteder eller tilsvarende. En eventuell bruk skal være journalistisk motivert."

Jeg har valgt paragraf 3 i tekstreklameplakaten fordi jeg synes det er riktig at produkt og firmanavn i arrangementer ikke skal komme ut i det redaksjonelle stoffet. I et eventuelt tilfelle kan bedriften som er oppgitt i stoffet virke som reklame eller sponsing. For å komme med noen eksempel har vi mange konkurranser i Trysilfjellet i løpet av vintersesongen. Bedrifter som Sweet, DC og sportlunch(Cloetta) arrangerer stadig skikonkurranser som vi ofte ser i den lokale avisen Østlendingen. Her gjelder det da for journalistene å få fram selve konkurransen, og ikke arrangøren av begivenheten. 

http://www.ostlendingen.no/nyheter/trysil-engerdal/verdenseliten-samlet-pa-ett-brett-i-trysil-1.5832826 Lenken viser et eksempel i Østlendingen om big jump- konkurransen (Sweet rumble) i Trysilfjellet 2010. Arrangeres av klesleverandøren Sweet.

Avsnitt fra Redaktørplakaten:

”Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter.”

Avsnittet forteller oss redaktørens hele og fulle ansvar for mediets innhold, virksomhet og til medarbeidere. Grunnen for valget av denne paragrafen er at jeg selv synes det er viktig at det redaksjonelle innholdet vurderes og godtas av en person i mediebransjen, og at en person har det hele og fulle ansvaret. Samtidig kontrolleres det at pressens etikk og regler følges, som for eksempel at det redaksjonelle innholdet ikke framstilles som reklame eller sponsing. 

Vil du vite mer? http://presse.no/

En filmanmeldelse av "Good Will Hunting"

Good will hunting er en film fra 1997, regissert av Gus Van Sant som kan vise seg å være inspirert av boken Cather in the Rye av J.D Salingers. Filmselskapet bak er Miramax Films. I filmen møter vi medvirkende Matt Damon, Robin Williams, Ben Affleck, Stellan Skarsgård og Minnie Driver. 

Filmen handler om en smart, talentfull ung mann, men som dessverre har for mange problemer involvert i livet sitt. Historien forteller om Will Hunting som arbeider som vaktmester ved Massachusetts institute of  Technology, selv om han overgår alle andre elevene innen matematikk på skolen. En dag oppdaget professor Gerald Lambeau ved instituttet hans sjeldne kunnskaper til matematikk, og utover det følger vi Will Hunting's utvikling til å gi slipp på sin fortid for så å tenke på fremtiden og hans enorme intellekt. Filmen har en dramatisk og oppsiktsvekkende handling der vi følger Will's liv gjennom den vanskelige utviklingen. 

Budskapet i filmen kan være som mangt, men innholdet kan vise at det er opp til enhver og at alle har et utviklingspotensiale uansett situasjon og forhold. Filmen  har en kronologisk fortelling der vi følger Will og hans utvikling dag for dag.

Will Hunting, professoren Gerald Lambeau, psykiateren Sean Maguire, og Skylar er med på å føre historien videre. Samtidig som prosessen mellom Sean og Gerald utvikler seg kommer også kjærligheten inn hos Will, som på et positivt måte kan være med og endre hans livsstil. Blant aktørene finner historien sted stort sett i byen, på universitet og kontoret til Sean og Gerald hvor utviklingen og problemene til Will, og vennene hans foregår.  

Will viser sine kunnskaper i matte på universitet.

I filmen møter seerne flere temaer. Blant de gjenspeiler vennskap, utvikling, og kunnskap som sentrale, samtidig som romanse og realistisk tone kommer fram i og med Wills møte med kjærligheten, og at Wills situasjon kan være aktuell blant dagens unge befolkning. 

Good Will Hunting er en historie som viser seg i drama og romanse-kategorien og passer dermed flere personers interesser. Filmen tar for seg utviklingen av Hunting, som i dag kan være aktuelt for både kvinner og menn i alderen 20-25 år. Dette er på grunn av ungdommens mulighet til et bedre liv med eller uten Hunting's egenskap, og kanskje en positiv inspirasjon til å gjøre noe stort med livet. I og med historiens fine og lune underholdning vil jeg anbefale filmen til de som ikke ønsker heftige og overnaturlige montasjer, men å følge en ung manns liv til et vendepunkt i livet.

- Bror Morgan Johansen

Bildet viser en bil med kjente problemer om å ta seg fram på vinterføre. Dekkene spinner og fremdriften er svært dårlig.

Bildet er lite redigert, og bruken av virkemidler er dårlig, men hovedbudskapet til fotografen kommer helt klart fram. Fotografen representerer det artikkelen handler om, nemlig dårlige vinterdekk på et utfordrende norsk vinterføre. Derfor er test av dekkene en viktig del for å gi trygghet på norske vinterveier. Hadde bildet blitt tatt i en lengre avstand fra bilen hadde vi fått mer opplysninger om hvordan forholdene faktisk er. Står bilen i motbakke? Eller på et føre der det uansett er umulig og ta seg fram med personbil på? I denne sammenhengen er det ikke disse faktorene som er viktige, men å få fram budskapet om gode og dårlige vinterdekk.

Fotografiet viser som sagt en bil som spinner, men har også noen hensikter. Artikkelen viser en test av vinterdekk, og hvor viktig grepet på veien faktisk er. Derfor er riktig kjøp av merke og behov en selvfølge. Vinteren, isen og snøen er på vei, og det er på tide å bytte ut dine fem år gamle vinterdekk med de dekkene som viser best i test i artikkelen.

Jeg valgte dette bildet på grunn av dokumentasjonen til innholdet i artikkelen. Bildet representerer og fanger oppmerksomhet ved at vintersesongen og kjøpet av nye vinterdekk er et faktum. VG er da med på å velge riktige dekk til deg med et bilde som helt klart får fram dette indirekte.


 Artikkelen finner du her

Kommunikasjon

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg hva god og dårlig kommunikasjon er. Hvordan skapes god og dårlig kommunikasjon? Hvilke begreper kan avgjøre når vi får en dårlig kommunikasjon, og hva kan vi si om menneskets kommunikasjon generelt? Det er først og fremst disse problemstillingene jeg skal forholde meg til, og prøve å få noen vettige svar på.

Alle har en eller annen gang hatt vanskeligheter med å kommuniserer med læreren på grunn av bråkende medelever, eller hardtarbeidende elektrikere som borrer hull veggene ikke langt unna klasserommet. Dette er to gode og typiske eksempler som forårsaker dårlig kommunikasjon i et klasserom, og i dette tilfellet er det støy som utgjør hindringer i kommunikasjonen. Men støy trenger ikke i alle tilfeller å være det vi hører direkte. Vi kan også ta oss for et eksempel der en nettside har rotete oppsett, mye reklame og ellers mye rart som ikke skulle vært på denne nettsidene i det hele tatt, som videre fører til hindringer for mottakeren i å forstå budskapet fra oppretteren. Det er for øvrig dette kommunikasjon grovt sett handler om: Sender- koding-budskap- avkoding- mottaker. For å forstå, eller avkode mitt budskap på en lettere måte kan man tenke på kongens nyttårstale der kongen sprer budskap til det norske folket.

Språk kan i mange tilfeller i dag virke som støy. Tenkt deg selv som turist i et asiatisk land der kun fåtall av landets befolkning faktisk kan forstå seg på engelsk. Av egne erfaringer kan dette virke irriterende på grunn av at budskapet ditt aldri blir avkodet på riktig måte av mottakeren. Spør du etter "toilet" kan du fort bli sendt bort til resepsjonen, eller et supermarked for den saks skyld, selv om de fleste hotellbransjer burde forstå det engelske språket.

Så min konklusjon er at mye kan forårsake en dårlig kommunikasjon.

God eller dårlig kommunikasjon?

                                               

Etter all denne dårlige kommunikasjonen er det på tide å si noen om den gode kommunikasjonen. Teoretisk sett handler en god kommunikasjon om at avsenderen koder et budskap til mottakeren slik at det blir avkodet   på riktig måte slik avsenderen ønsket. Dette kan virke komplisert, men et eksempel på en slik kommunikasjon kan være som følger:
Du kommer til en bensinstasjon der du sier "full tank" til den arbeidende på stasjonen. To minutter har gått. Du starter bilen og ser bensinmåleren på full. Dette var en vellykket og enkel kommunikasjon der mottakeren forstod budskapet om at du skulle ha full tank, uten noen form for støy i kommunikasjonsprosessen.

Håper du ble litt klokere av dagens innlegg om hva kommunikasjon faktisk er.

Vi blogges vel tenker jeg :)